Til flukt /// Sal. 31

Salmenes bok 31
Til korlederen. En salme av David.
          
     2 Herre, jeg såker tilflukt hos deg,
          la meg aldri bli til skamme!
          Fri meg ut i din rettferdighet!
          
     3 Vend året til meg,
          skynd deg og redd meg!
          Vår meg et vern, en klippe,
          en borg til frelse.
          
     4 Du er mitt berg og min borg,
          for ditt navns skyld fører og leder du meg.
          
     5 Fri meg fra garnet de har spent ut for meg!
          For du er min tilflukt.
          
     6 I dine hender overgir jeg min ånd,
          du løser meg ut, Herre, du trofaste Gud.
          
     7 Jeg hater dem som holder seg til vind og tomhet.
          Selv stoler jeg på Herren.
          
     8 Jeg vil juble av glede over din godhet,
          for du har sett min nød,
          du kjenner min trengsel.
          
     9 Du ga meg ikke over i fiendens hånd,
          men førte meg ut i åpent land.
          
    10 Vår meg nødig, Herre,
          for jeg er i nød.
          åyet sløves av bitter sorg,
          pust og kropp svinner bort.
          
    11 Livet mitt ender i sorg,
          årene mine i klage.
          Min styrke svikter
          på grunn av min skyld,
          og knoklene mine svinner.
          
    12 Jeg blir til spott for fienden,
          til hån for naboene,
          en redsel for dem som kjenner meg,
          de som ser meg på gaten, viker unna.
          
    13 Som en død er jeg glemt av mennesker,
          lik et kar som er kastet bort.
          
    14 For jeg hårer mange som hvisker
          å å, redsel på alle kanter! å
          når de samler seg mot meg
          og legger planer om å ta mitt liv.
          
    15 Men jeg setter min lit til deg, Herre,
          jeg sier: åDu er min Gud.å
          
    16 Mine tider er i din hånd,
          fri meg fra fiender som jager meg!
          
    17 La ditt ansikt lyse over din tjener,
          frels meg i din miskunn!
          
    18 Herre, la meg ikke bli til skamme,
          for jeg roper til deg.
        
          La de urettferdige bli stående med skam
          og gå tause til dødsriket!
          
    19 La lepper som lyver, bli stumme,
          de som taler frekt mot den rettferdige
          med hovmod og forakt.
          
    20 Hvor stor din godhet er,
          som du har spart til dem som frykter deg!
          Rett foran mennesker har du vist din godhet
          mot den som såker tilflukt hos deg.
          
    21 Hos deg finner de ly
          mot menneskers overgrep.
          Du verner dem i din hytte
          mot anklagende tunger.
          
    22 Velsignet er Herren som gjør under!
          Han viste meg miskunn i en beleiret by.
          
    23 Jeg sa i min angst:
          åJeg er støtt bort fra dine åyne.å
          Men du hårte min bønn
          da jeg ropte til deg.
          
    24 Elsk Herren, alle hans fromme!
           Herren verner de trofaste,
          men den hovmodige gir han igjen i fullt mål.
          
    25 Vår modige og sterke,
          alle dere som venter på Herren!